Så langt så bra ytra eg før eg skulle dra Veien lå bar og sekken va full likevel lå det meste igjen For dit eg skulle dra va det ikke rom for nødvendigheta Alt det eg trengte lå klart for en helt ny Start på nytt Kvær en vegg va en ulåst dør I rastløse daga virra eg rundt i en midlertidig eufori Det va en hverdag på lån i en liten sky som høste regn Eg innså at eg lå i hi før en ny mørketid Røyken sig sakte ut og erstattes med en tankefull slurk Et sett med idea spille seg ut mens vind blås dem ut i det grå For hvis stien blir til mens eg går sett eg ned farta og trekk pusten inn Skal eg slå meg til ro i En behagelig melankoli Behagelig Melanokoli
Der spora eg av veien Va farta litt for stor? Eg lå i grøfta og undra for meg sjøl Ka va det egentlig eg gjor? Ligg eg her aleina? Eller har eg dregd nån flere med? E det no eg må ta skylda? Eg tørr nesten ikke se Eg må vel rekognosere over begivenhetenes gang Mimre helt tilbake til tia før eg slo meg vrang Det e leit og måtte si det Men det e nok litt for seint Alt kan ikke repareres når det har stått for leng på vent No ligg kortan ut på bordet for seint å kaste seg no Det e bedre å kunne angre på alt eg sa og alt eg gjor Eg går all in med hjerte Det blir mitt endelige trekk Hvis ingen anerkjenne valget mitt snur eg hodet og drar vekk snur eg hodet og drar vekk Hvis eg drar vekk her fra Blir du med meg da? Hvis eg drar vekk her fra Blir du
Eg har lagt min egen lei En ustrødd is På en speilglatt vei tar eg meg fram Samme kor eg trør e det kaldere no en før I det fjerne skimte eg ly der dagen gry på ny Ingen kan vite alt selv ikke eg E synet mitt blitt så smalt at alt e galt? Eg grev meg ned i dypet et sted Kan ikke slutte no mens leken e go Samme ka vi gjør Selv om, selv om det snør Va sneen kvitere før Va sneen kvitere før I ustabilt nedbør går eg gatelangs I en gjennomvåt tankegang blir dagan lang Eg sklir av sted vet ikke kor eg e Sneen va kvitere før samme ka vi gjør
En liten time nord for byen har du ditt eget hus Med en velstelt hage du passe godt på I en Amazon fra 64, kom du kjøranes en dag Rolig som en sommerlig bris Emily Louise Et raskt og intenst møte satt en støkk i begge to Nåkka va forandra, det skjønte du no Du henga deg til natta, og eg va innvolvert Du va bra det skal sies Emily Louise At det heile va et feiltrinn viste seg da eg forsto Du va ikke aleina, dåkker va to Som et plaster på såret fikk eg en lilla svibel Unnskyld på et vis Emily Louise
Eg har funne varme i teppa lagd av snø I en søken etter lindring Eg har kjent på sola i perioda uten lys Og eg har rolig sovna på veia full av is Eg veit eg e litt ute Eg har insett det no Men hensikten e go I mitt eget selskap e isen alltid brutt Her e det e åpent for innspill Eg kan bruke tima på å skrive ned alt det de andre ikke kan se Det e, Det e bedre å høre stemma enn å være for seg sjøl Eg veit at det finns mere en det alle andre trur Og eg veit at dem ser meg Den dagen eg blir henta skal eg være gla For eg e godt forberedt og klar til å dra Om reisa bli behagelig har ingenting å si Så lenge eg kommer frem til rett tid